Den nye mediehverdagen er over oss, og vi leser blogger, "twitter'er" og facebook oppdateringer som gale. Så hva med de gode, gamle papiravisene? Er de ferdige?

Jeg husker i gamle dager da min far hentet inn morgenavisen på døren og min mor kjøpte magasiner i butikken. Det var måten man fikk nyhetene på, og mellom "Kveldsnytt" på NRK og avisen på døren neste morgen, var det faktisk svært vanskelig å få inn nyheter i timene i mellom. Vel, veldig viktige saker kom kanskje på radioen eller som ekstrasending på TV, mens mindre, daglige nyheter visste man altså svært lite om, før avisen ble trykket og kastet på døren i fem-seks tiden på morgenen.

Nå bør det også poengteres at jeg er i mitt noenogtyvende første år, så "gamle dager" er ikke så lenge siden..

Det virker på meg (selvfølgelig en helt uhøytidlig vurdering fra min side) som de nye mediekanalene er delt inn i forskjellige aldersgrupperinger. Facebook som et talerør og kanal for de litt unge voksne, Twitter mer for de eldre "unge", mens bloggene fordeler seg generelt over hele spektret. Avisene (i papirform) virker (igjen for undertegnede) som området for de "eldre" som ikke vil kaste seg på nettlesnings /oppdateringsbølgen.

Trenger vi så mye?
Jeg kan igjen ta min egen familie som eksempel. Min far var en av de første til å kaste seg på nettbølgen i Norge, mens min mor trolig vil bli en av de siste (om aldri). Far i huset leste for eksempel flittig VG i det øyeblikket de var på nett, og har vel siden alltid vært få tastetrykk fra siste nytt. Faktisk var det ham, som bor i Oslo, som først fortalte meg om skogsbrannene her i LA, som jeg faktisk kunne se fra mitt eget soverom.. (!).

Så hvorfor skal vi fortsette å lese papiraviser og blader? Du vil jo ikke sitte å vente på avisen og "gamle" nyheter neste dag, når du med et par tastetrykk kan få siste nytt. Hele tiden.


En av mine personlige grunner for å fortsette å lese aviser og blader i fysisk form er/var at man så lett kunne nappe de i en kiosk og lese dem på trikken, bussen, eller andre steder hvor det å åpne en laptop og begynne å lese ble for komplisert. Etter at smarttelefonene, og nå sist iPaden har kommet til er dette argumentet litt dødt.

Så er papirformen død?
Vel, det er vel ingen som "bestemmer" det, men for meg personlig er den det. Særlig om man skal videreføre nyheter, eller som her, skrive blogginnlegg. Da kan man ikke basere seg på "gamalt nytt" i papirform, slik at verden vil ha passert deg innen du trykker på publiser-knappen..

Likevel på et punkt kan ikke nettet konkurrere med de gode, gamle papiravisene: Det kan ikke holdes opp og skjerme deg mot regn..

Hilsen Cornelis, via nettet, i LA/New York 

Ønsker du deg større armer? I så fall, les mer her:


Sjelden "by itself"
En del av kroppen min har alltid kommet lett og greit, og det er armene mine. Det er ikke slik at jeg ikke trener for å få dem, men de har alltid kommet forholdsvis lett, noe som kan skyldes dette opplegget:

Jeg trener ikke armer ofte "by itself". Veldig mange av de jeg ser trene rundt meg, på helsestudioer verden over, har en tendens til å overtrene armene. Dette gir den samme effekten det gir ved å trene mage ved HVER TRENINGSØKT: Null..

I stede har jeg lagt inn en vane at jeg legger til litt "tøff" biceps-trening når jeg trener bryst, og hardcore triceps når jeg trener rygg. På denne måten får jeg inn to økter på hver av muskelgruppene i uken (ved at biceps blir aktivisert ved konsentrert biceps- og ved ryggtrening, og triceps ved konsentrert triceps- og brysttrening). Det gir også den fordelen at jeg aktiviserer hele armen ved hver trening, og ikke bare sliter ut den ene siden av armen om gangen. Det å få en hel "pump" i armen har vist seg bedre enn å bare slite ut forside, eller bakside, hver for seg.

Få hjelp
Det å trene alene kan være tøft, hardt og noen ganger vanskelig (om ikke umulig). Selv trener jeg mye alene her i statene, da det blir mye reising fram og tilbake over kontinentet, og ofte ikke i nærheten av noen jeg kjenner til å hjelpe. Det å bli motivert og presse seg selv til litt over hva man tror, og noen ganger egentlig klarer er essensielt når det kommer til store armer. For store armer kommer ikke på samme måte som med fine og store skuldre (som mye enklere kan bygges med mindre og riktig vekt). Store, kraftige armer kommer kort og godt ved å løfte tungt (men fortsatt riktig). Kombinasjonen tunge vekter, riktig inntak av væske, nok med protein og næring etter en økt, er oftere mer med på å bygge større armer enn det å trene dem ofte.

I tillegg spør mange meg/seg: "skal jeg kjøre tyngre og færre sett/repetisjoner, eller bør jeg kjøre mange og lettere sett?". Svaret på dette kommer selvsagt an på hvem du er og hva du vil oppnå. Det kommer an på hva din treningserfaring er, men generelt vil jeg si at litt færre, men tyngre sett vil være med på å bygge. Blir det for mange sett og repetisjoner vil du bygge mer på utholdenhet enn selve maks styrken og volum.

Legg deg stort sett på ett til to oppvarmingssett på hver øvelse, med 10-15 repetisjoner, og to-tre tyngre sett med mellom seks til åtte repetisjoner.

Så sum a summarum: tren armene to ganger i uken. Løft tungt, og ikke for mange sett/repetisjoner. Drikk nok vann under og etter en treningsøkt, og spis nok rett etter en økt.  

Til slutt gir jeg deg en liten liste på øvelser og hvordan et lett program kan se ut:

Program for biceps:
- start med stående hantelcurl/eller stående curl med stang (1 oppvarmingssett á 10-12 repetisjoner, så 3 sett á 6-8 repetisjoner).
- så scottcurl i kabelapparatet. (1-2 sett á 8-10 repetisjoner, deretter 2-3 sett á 6-8 repetisjoner).
- kjør så hammercurl (1 lett sett med 8-10 repetisjoner, så 2 sett á 6-8 repetisjoner).
- avslutt eventuelt med noen veldig lette løft med stang (og når jeg sier lett mener jeg lett).

Program for triceps:
- start med dips (kjør 1-2 sett med så mange repetisjoner du klarer. Så 2-4 tyngre sett [med eventuelt vekt hengende rundt livet] á 8-10 repetisjoner).
- gå over til franskpress. (1 lett sett á 8-10 repetisjoner, så 2-3 sett á 6-8 repetisjoner).
- så énarms tricepspress over hodet eller triceps pushdown i kabelapparatet (1 sett á 8-10 repetisjoner, deretter 2-3 sett á 6-8 repetisjoner).

Jorun Stiansen og undertegnede under trening med Side2 

Dette er et forslag, og personlig følger jeg ikke alltid denne planen, og liker selv å "sjokkere" musklene mine med øvelser og metoder de ikke er vandt med. På denne måten blir kroppen aldri vandt med noe og går lei, og muskulaturen er med på å fortsette å vokse.

Lykke til,

hilsen Cornelis i LA 

I dag ble den lansert, den rimelig "hyped'e" tablet'en til Apple, til slutt kalt "iPad".


Den ser ut som en stor iPhone, og skal være noe du bruker når du ikke gidder å drasse på laptopen eller når en iPhone blir for smått. Men da til mitt spørsmål; når trenger du egentlig noe midt i mellom dette? Når en iPhone blir for liten, men en laptop er for stor, er da ikke også denne for stor?

Den skal visstnok erstatte våre bøker, men kan du holde denne i senga og lese din siste Dan Brown bok, kan du vel også lese det på en laptop..? Vel, nå ser det ut som billigste variant av denne (her i USA) blir $499,- noe som selvfølgelig ikke er så ille, i hvert fall med tanke på at en iTouch koster bortimot halvparten. 

Apple's store på Fifth Ave. i NYC

Jeg synes over all at iPad'en var litt skuffende, særlig at den mangler kamera, noe som for undertegnede hadde vært en viktig faktor, men skal jeg ha en? Ja, det kan du banne på.. :)

Hilsen Cornelis, på vei fra New York tilbake til Cali.

De aller fleste stjerner ser annerledes ut i vikeligheten enn de gjør på film/tv. Anna Anka er ikke en av dem.

Etter flere år i filmbyen Los Angeles har jeg sett og møtt mange stjerner. Her kan du sitte ved siden av de aller "største" i timer, før du faktisk oppdager at de egentlig er "noe".. For de aller fleste er svært skuffende å se/møte på. De er alltid lavere, mindre, tykkere eller tynnere og "mindre pene", enn du forestiller deg.

Lørdag kveld hadde jeg en drink i hotell-lobbyen på "The Standard", på Sunset. Etter å sittet nærme en gjeng blonde, "nordisk"-utseende mennesker en stund, kommer plutselig Anna Anka inn. Hun skulle visst møte opp med det som viste seg å være hele den svenske tv-bransjen.

Hun hilste på mitt bord og viste seg å være helt lik det man ser på tv-skjermen. Ikke høyere eller lavere enn jeg hadde forestilt meg. Ikke tynnere, ikke tykkere. Bare akkurat som tatt ut av serien.


Hilsen Cornelis i LA

Jeg liker å spise, men jeg liker ikke mat. I hvert fall ikke i den grad at jeg bryr meg så mye om å snakke om det. Det skal ned, det skal være sunt og smake godt, men that's it!

FROKOST FOR MEG
For meg er frokost hellig. Jeg liker brød, egg, appelsin juice og gjerne en kopp espresso eller tea. Jeg kan spise brød til frokost, lunsj og middag, og jeg er ikke så opptatt av store biff -middager og lignende.


Her jeg nå bor er de generelt mer opptatt av store, fine middager, enn av gode og avslappende frokoster med sunt tilbehør. Her er det langt mellom hver gode kaffe-kopp og måten man spiser på er helt annerledes enn hva jeg er vandt med fra Norge.

Grunnen til mitt lille innlegg her i dag kommer av at jeg nå har sittet og hatt en av mine lengre, gode frokoster, mens jeg har måttet sitte og høre på to personer ved nabobordet snakke om mat og vin i snart én time. Non-stop.

De har vært innom vindistriktene i nord- California, hvordan små byer i Europa kan ha de beste, små gourmet restaurantene, og hvordan enkelte mindre steder i USA nå begynner å stable på beina gode nok restauranter til å konkurrere med deres favoritter i New York, LA og San Francisco. Ikke at jeg har sittet og lyttet altså..

ALDRI VIN-TESTING
Jeg bryr meg altså ikke så mye om hva slags kjøtt jeg spiser (så lenge det er sunt og smaker godt). Det kunne aldri falle meg inn å dra på "vin-testing"-turer og jeg søker ikke opp hvilke restauranter som er de beste når jeg reiser til et nytt sted. Jeg skjønner heller ikke hvordan folk nærmest kan være på gråten når steder som Bagatelle stenger..

Likevel, jeg er som sagt veldig opptatt av hvordan kaffen min smaker, og jeg er veldig nøye med hvordan brødet mitt skal smake (og hva det inneholder). Så jeg skal vel ikke kritisere andre for mye om hva de bryr seg om eller ei, men det er som sagt uforståelig for meg å bry seg så mye om kjøtt, fisk og vin.

God mandag fra Cornelis i LA

BRYR DU DEG OM DET ER RIKTIG ÅRGANG AV VINEN DU DRIKKER, OSV.? 

Da går jeg og legger meg :) og poster samtidig et lite bilde av meg med min neste bil, Mercedes SLS :) 

God natt fra Cornelis i LA   

Norske kjendiser vet ikke hva det vil si å bli "jaktet på", og forårsaker oftere selv selve "jakten".

Når du er ute i Hollywood ser du ofte kameramenn med lange linser og små notisbøker. De er de såkalte "paparazzi", som ikke må forveksles med for eksempel Se&Hør- fotografene du finner her hjemme. Du skal ikke gjøre så mange krumspring, som stjerne, før du har dem på nakken, og vi snakker ikke; "smil litt til kamera da". Vi snakker ikke vennlige ord eller den kameratslige tonen vi har i Norge. Her snakker vi krig, og bare den beste/sterkeste vil vinne.

På Trine Grung's blogg er den mest populære saken om "Norges heteste kjendispar". Det snakkes om frøken Aaberge og Aksel Hennie, og hun mener at når man har stilt opp på all verdens ting må man tåle dette.. Og hun har rett. For det de må tåle er peanuts i forhold til hva utenlandske, da i stor grad amerikanske, stjerner må tåle. Ja da, de har også valgt det selv, og mange føler nok at det ikke er så synd på dem, der de leker seg i sine dyre biler og fine hus. Og ja da, det finnes også steder i "Hollywood" stjernene oppsøker med vilje, fordi de vet det venter journalister/fotografer der. Et eksempel er "The Ivy" på Robertson, som så mange nordmenn elsker å besøke når de gjester LA (det finnes forøvrig en "Ivy" ved sjøen, kalt "Ivy At The Shore", rett ved leiligheten min her i Santa Monica). Det er bare det at restauranten mer eller mindre er fylt opp av de som prøver å være noe. De som virkelig er noe vil du sjelden finne her..

Egne områder
Selv om amerikanske stjerner har det langt tøffere enn norske, finnes det fortsatt steder der de kan gå mer eller mindre fritt, uten å bli plaget av fotografer, som enkelte områder i Malibu og i Pacific Palisades. Her vet fotografene at de er, men her har man altså en liten "frisone" (så lenge de ikke kjører med promille, eller gjør andre former for utskeielser..). Går du derimot på Hollywood Boulvard må du forvente å bli plaget av fotografer.

Jeg har aldri blitt plaget av fotografer, verken i Norge eller USA (så noen vil sikkert mene at jeg: "ikke vet hvordan det er..", men jeg husker da jeg var på Mess TV, på TVNorge, at privatpersoner kunne ta bilde av meg for eksempel kjøpe nye underbukser og lignende. Det var skikkelig gøy..
Likeså kan de ordentlige kjendisene i Norge kan gå mer eller mindre uforstyrret rundt i våre byer, hvor det å blitt tatt bilde av av privatpersoner nok mer eller mindre er det "tøffeste" de må deale med. Som en amerikansk venninne av meg spurte meg her om dagen; "når kjendisene går på utesteder i Oslo, vil det dukke opp fotografer på utsiden og vente på dem?". Ikke akkurat, svarte jeg..

I byen jeg nå bor i vil fotoapparatene, holdt av enten privatpersoner eller profesjonelle, dukke opp overalt, til en hver tid. Du skal helst ikke gjøre så mye pinlig, før det blir fanget av en av de ivrige jegerne. For så lenge du ikke holder deg til en kaffe latte i sola i Malibu er du altså "fritt vilt", i englenes by..

Hilsen Cornelis i LA, som ikke synes så synd på noen av de norske kjendisene :) 

Synes du synd på norske kjendiser?

 

http://www.tv2underholdning.no/gkn/kjendisene-inn-i-mirabraaket-3104007.html

Hilsen Cornelis i LA

Nå er vektharseleringen i gang igjen i norsk presse, og som vanlig er det de "store" som kaster skitt..

Dere får ha meg unnskyldt om jeg ikke har fått med meg poenget, eller om jeg ikke er satt godt nok inn i saken, MEN jeg refererer til saken på God Kveld Norge om en gruppe NRK programlederes mobbing av Mira Craig.

Ja, ifølge artikkelen er det et humoristisk program, men bør det da ikke være morsomt? For når en gruppe programledere, som ut ifra hva jeg kan se av bilder på nettet selv kunne trengt seg en treningsøkt eller to.., sitter og latterliggjør henne på denne måten blir det bare litt trist og lite morsomt (igjen, jeg referer bare til hva som blir nevnt i artikkelen. Kanskje er det morsomt når du hører det på radioen. Kanskje ikke..).

Og som jeg nevner i begynnelsen; hvorfor kan lubne folk kaste skitt om andres utseende eller vekt? Hvorfor skal det være greit for røslige folk å kaste skitt om andres eventuelle kilo for mye, mens folk som er trente aldri kan finne på å nevne slike ting? Er det virkelig greit at en gruppe programledere sitter og ler av Mira Craigs vekt, fordi de selv eventuelt er på den tunge siden? Jeg ser at de får litt kritikk for saken, men hadde en supertrent person sittet i studioet på Marienlyst og sagt de samme ordene, hadde nok personen blitt tatt av luften. Eller hva tror du?

Her er min melding til gutta: kom dere ut av studio og inn på nærmeste gym. Så etter at dere har kommet i superform kan dere gå tilbake til studio og fortsette harseleringen av andres vekt.. Eller vent, da er det vel ikke "morsomt" lenger..

Hilsen Cornelis i LA

Tilbake i Santa Monica og LA etter et lite opphold i det langt kaldere San Fran.

Vel, i forhold til dobbelt-sifrede kuldegrader i hjemlandet skal man vel ikke klage, men når det er jakke- vær og litt yr i luften begynner man å klage, når man er vandt med sol og "sommer" (året rundt) i sør-Cali. 

Fra San Francisco's mange bratte bakker og undertegnede utenfor Ghirardelli Square. 

 

Jeg elsker hotell- jul.. Jeg liker måten hotell blir julepyntet på og den pompøse pynten du finner i de mange hotell-lobbyer og restauranter verden over. For tacky å ha det hjemme kanskje, men veldig fint å se på..  Her fra mitt opphold på Hotel Monaco og Amanda til høyre. 

http://www.youtube.com/watch?v=qvRdGKxsmD8 

Har vi nordmenn den verste bilsmaken i verden? Får i hvert fall følelsen av det når jeg leser biltester på norske nettsider.. 

Denne artikkelen om den "bedre og mer økonomiske A3"'en.. får meg til å gjespe av kjedsomlighet og grøsse av nordmenns bilsmak.. Dette kan da ikke være vår våte "bil drøm"?  

Min venn Brad's Lambo.. og nei, han eier ikke et oljeselvskap :)  

De verste byene å bo i..

om du er med i en Hollywood film om katastrofer..
Og i kveld skal jeg på premieren av 2012. 

Ganske ofte får jeg forespørsler om hvordan man skal trene, spise, etc. for å komme i bedre form. Ganske ofte ender det med at de som spør ikke vil ha hjelp likevel..

Ikke daglig, men i hvert fall ukentlig får jeg forespørsler fra folk om hvordan de skal trene eller spise for å komme i bedre form. Det starter gjerne med: "jeg løfter slik.. jeg spiser slik.. så det burde jo være bra, ikke sant?". Og mitt svar er gjerne; "jo da, det høres bra ut, men kanskje du skulle prøve slik.. og slik..".

Det ender veldig ofte med; "nja, jeg tror jeg skal kjøre slik og slik jeg..", og så rusler de bort.

Så mine spørsmål er følgende:
- om de er så fornøyde med hvordan de trener, hvorfor spør de meg om hjelp?
- om de ikke er fornøyde med hvordan de trener og lever, hvorfor vil de da ikke høre på de rådene og tipsene de selv har spurt etter?

Bare noen SPØRSMÅL fra meg. Og ja, jeg vil gjerne høre hva DU kan fortelle meg :) 

Er innom facebook, sitter og søker igjennom twitter og legger ut disse bildene på bloggen her. Fra hottuben. 

Og ja, jeg HAR mistet en iPhone i vannet.. :) 

Noen bilder fra da jeg stakk innom E! i dag..